Litt sløv?

Jeg har gjort 3 av oppgavene på Oppsummeringsspørsmålene, deretter ble jeg litt småsløv, men skal få gjort de ferdige snart. Tar litt tid å komme seg etter jula. Blir mye sløving.

Oppsummeringsspørsmål side 91

1. Alle bortsett fra Knut Hamsun var negative til den Tyske Okkupasjonen.
Gunvor Hofmo skrev: "Gud, hvis du ennå ser; det er ingen hverdag mer."
Knut Hamsun Meldte seg inn i det norsk nasistpartiet; Nasjonal Samling.

2. Den viktigste litterære sjangeren under krigen var dikt. Fordi de var lette å huske og enklere å "kode".

3. Glede. Gleden over frigjøringsdagen.

4.

5.

Timen nærmer seg slutten

Timen nærmer seg slutten, har skrevet ca. en halv side på artikkelen. Vet ikke om jeg blir helt ferdig, men det blir den vel etterhvert. Skrev om Jula Før og Nå, og den stadige kommersialeiseringen. Jula som kommer tidligere og tidligere hvert år og varer stadig lenger.




God Jul!


vikar for vikaren

Idag hadde vi vikar for vikaren. Jobbet med oppgaver på side 60 og 61. Bra vi begynner å gå mot slutten av kapitlet. Har holdt på helt siden vi begynte med norsk i år. Ser frem til et nytt kapitel.
Ser ut som jeg hadde glemt å publisere bloggen etter sist time. Skal være på plass nå. :o)

Oppgaver side 60 & 61

2a) Foreslå norske erstatningsord for disse ordene: carving-ski, half-pipe, lip liner, body lotion, date, basecaps.
Skjæreski, triksedal, leppepenn, kroppskrem, stevnemøte.

2b) Hvordan mener dere disse ordene bør skrives i framtiden:
Hårspray, eyeliner, truck, display, offisde, chatte, skjærgårddsjeep, cockpit, yacht.
Hårsprej, eyeliner, trøkk, display, offisde, sjatte, skjærgårdsjeep? kokpitt, jått.

3b) Foreslå hva som kan gjøres for å redusere innlånet av nye ord i norsk.
Man kan hindre det ved å være raskere med å innføre norske ord. Før de engelske kommer inn i talespråket til folk.

Timen

Det var en helt grei time. Det var litt tunge oppgaver. Tok litt tid å finne frem til svarene i boka. Kjekt å jobbe med bloggen. Hadde litt vondt i hodet så det tok litt tid å bli ferdig. Tok meg en matbit så ble ting bedre etterhvert. :-)

Oppsummeringsspørsmål side 59

1. Hvor mange skriftspråk har vi i Norge?
I Norge har vi to skriftsspråk. Bokmål og Nynorsk.

2. Forklar begrepene hovedmål og sidemål.
Hovedmål er det man har som "morsmål", det er hovedspråket man lærer på skolen. mens sidemål er et annet skriftspråk. I Norge er det som regel nynorsk og bokmål

3. Hva kalles det gamle norske skriftspråket?
Dansk

4. I hvilket tidsrom ble dansk skriftspråk brukt i Norge?
(1380)1500-1885

5. Hva skjedde med den politiske situasjonen i 1814?

6. Hvilke to muligheter så en når det gjaldt å utvikle et norsk skriftspråk?
Henrik Wergeland ville fornorske dansken mens Ivar Aasen dro dro rundt om i landet og samlet ord fra landets dialekter.

7. Hvordan ville Wergeland fornorske det danske språket?
Han ville blande inn norske ord og bøyningsformer.

8. Hva mente Knud Knudsen?
Han mente at skriftspråket så nøyaktig som mulig skulle gjengi talemålet.

9. Hva var forskjellen på P.A. Munchs og Ivar Aasens forslag når det gjaldt å skape et nytt skriftspråk?
Aasen ville basere språket på dialekter mens Munch ville basere på det danske språk.

10. Til hvilken språkfamilie hører samisk?
Den uralske språkfamilien.

11. Hvor mange ulike nye språk blir brukt i norge idag?
rundt 60 forskjellige.

12. Hva heter den språkfamilien som norsk hører til? Nevn fem andre europeiske språk fra samme språkfamilie?
Den indoeuropeiske språkfamilien. (Norsk, svensk, dansk, tysk, Finsk)

Flott

Det har vært nok en flott time. Kanskje litt enkelt etter min smak :) har gjort alt dette før, men det er vel greit å ta det litt rolig når de andre ikke kan så mye om html osv.
Kan sette meg ned å endre litt på designet og andre småinstillinger i bloggen så lenge.

Henrik Wergeland og Språksituasjonen på 1800-tallet

Jeg fant en ganske bra side om Henrik Wergeland og Språksituasjonen på 1800-tallet.
Jeg synes den er bra fordi den er veldig utfyllende og detaljert, eneste jeg ikke liker så godt er at den er på nynorsk.

Oppgaver side 44

1. Definer ordene dialekt og sosiolekt.
En dialekt er et ensartet talemål innenfor et geografisk avgrenset område. Et Sosiolekt er variasjoner som har sammenheng med alder, utdanning og sosial status.

2. Nevn mulige grunner til at noen bruker et talemål som ligger nærmere skriftsspråket enn det som er naturlig for dem.
Fordi før i tiden ble det regnet som "penere" og mer korrekt. Det er også vanligere blandt kvinner enn menn. En mann fra Oslo kan for eksempel si: "Jæi har vinni i Lotto!", mens en kvinne fra et tilsvarende sosialt lag kanskke vil si "Jæi har vunnet i Lotto!". Folk med høy lønn og høy sosial status eller personer som er i ferd med å klatre oppover den sosiale rangstigen, har også ofte en tendens til å legge talemålet sitt nærmere skriftspråket.

3. Når fikk dialektene en høyere status i Norge?
Hvilken politisk diskusjon falt detteDialektene fikk høyere status på 1970-tallet i forbindelse med folkeavstemningen i 1972 om Norge skulle melde seg inn i EEC (EU idag), oppstod det en bitter strid. Folk stod steilt mot hverandre. Gjennom denne striden ble mange mer bevisst på verdiene i vår egen folkelige kultur, og det ble populært å bruke dialektene.

4. Hvordan ser du på bruk av Dialekt?
Jeg synes dialekt er bra, det påvirker folks personlighet og man hører hvor i landet folk kommer fra.

5. Hva mener vi med høytone og lavtone? Hvorf i landet finner vi hver av disse språklige trekkene?
I alle dialekter varieres talen ved hjelp av høye og lave tonefall. Det er vanskelig å beskrive dette lydfenomenet helt prsist, men det går ei klar skillelinje mellom østnorsk på den ene siden og vestnorsk og nordnorsk på den andre. Folk fra Østlandet og Trøndelag begynner gjerne setningene i en lav tone og stiger gradvis opp til en høyere tone mot slutten. Folk fra Vestlandet og Nord-Norge begynner høyt og avslutter i en lavere tone.

6. Nevn seks viktige dialektmerker.
"tjukk L", "Palatalisering", "Personlige pronomen", "Skarre-r","Apokope","Bløde Konsonanter".

7. Hva er grunnen til at dialektene rundt Skagerrak har fellestrekk?
Dette går helt tilbake til vikingtiden. Det er i utgangspunktet danskene som har bløte konsonanter, men dette har smittet over på sydspissen av både Norge og Sverige.

8. Nevn to endringer i talemålet som brer seg raskt i Norge akkurat nå.
Palatalisering og Skarre-r

9. Hvilke aldersgruppe preger språkutviklingen mest.
Ungdom. Bla. såkalt sms-språk og internettspråk. og slang. Også engelsk via TV og Internett påvirker språket vårt.

10. Hva er slang?
Slang er sånn typisk slengord som, schmø og schpaa og kæsche, kul'en osv.Slang brukes i hovedsak muntlig men også via chat på nett og i sms. Slang brer seg raskt, særlig innenfor ungdomsmiljøer.